lei av blogspot

hei, blogg.no!

i was just wondering if you ever think about me

la oss bare kalle det kunst, da. er ikke et forsøk på å være hæslig.

kjære dagbok. i dag besøkte jeg julie og sara, som jeg ikke har prata med siden i sommer. stemninga var pussig, så jeg teita meg ved å få oss til å løfte hodene våre, og da lo vi så vi gråt og glemte å huske at vi skulle være i et tåpelig humør. da jeg kom hjem ble jeg frivillig tvingt med til hyblene på samfundet, som besto av en hel del nakne kvinnfolk. vil nok påstå at det var minst tusen av dem inne på hybelen jeg holdt til i, og noen av dem hadde til og med sex fra 1970. de nakne damene var klistra på veggen, og de som hadde sex fra 1970 gjorde det på film. fra 1970. morten fant etterhvert en gutt til meg, og den syke halsen min prata så mye dritt at jeg kan ikke fatte at gutten hadde lyst, stakkars.

uan-Z. i går fant jeg et nuselig band!:

the dodos - fools

abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå

noen som kan alfabetet på tegnspråk? i tilfelle kan dere jo prøve å gjette hvilke ord hendene mine har knøvla frem. det første ordet er kanskje det ekleste jeg veit om, mens det andre er et morsomt et. (trykk!)

noe du ikke vil ha i drikken din. beklager for teit førstetegn, men det skal egentlig gjøres i bevegelse. typ "spis spis" eller "bla bla".

noe som snurrer! nr 1 og 4 skal være vannrett. (tips: snu dataen oppned og se det for deg speilvendt, så ser du ca hva 1 og 4 er)

brannalarmen begynte å tute ivei for noen timer siden, men jeg stoler ikke på den mer. jeg stoler ikke på noen brannalarmer, for alle jeg har opplevd har tuta uten å mene noe mer med det. lyden skremmer meg ikke. så hvis det virkelig skjer en brann her, kommer jeg høyst sannsynlig ikke til å rikke et kne før flammene rusler inn gjennom den syke døra mi. eller så kan jeg satse på at noen av folka som bor her er så kjekke og greie at de klarer å regne seg frem til at den lille fjerne bæra de bor med kanskje ikke så lett lar seg lure av uling, men at hun gjerne har lyst til å bli redda, fordiom.

nåh, over til et band jeg skal oppleve live for andre gang i sommer, og som de fleste av dere sikkert allerede har hørt mye om og av. vel, låta her har dere ikke hørt før, hæ? fiin, er'n:

animal collective - water curses

wine, dance and music is the name of the game

topp fra gina tricot, shorts fra gratisbutikken.

sånn. nå er det veldig bestemt at jeg skal til kroatia. hadde nemlig "kroatsia"-møte hos meg i kveld, der vi (larsk, johne, aarto, gerhard, marit, torunn, elin, thuong-vy) bestilte fly og leiligheter. vi hadde fryktelig lyst til å bo i kosa i pula, ettersom det jo er kjeeempegøyalt, men endte opp i makarska. nesten like artig, det. og så koster en øl bare ti kuna! altså ti kroner. og et kilo makrell koster 30 kuna. helt fantastisk. skal kjøpe masse makrell og smugle med hjem til venner og familie, så bare si fra hvis du vil ha.

fikk en ufortjent 6- på denne nynorsknovella, og så lovte jeg ei å tipse mer om musikk, så, her, disse er fine:

gorky's zygotic mynci

sky

noensinne sett en grønn sky? ikke jeg, heller.

faktisk er jeg ganske overbevist om at grønn er den eneste fargen vi ikke kan se på skyer. gul, rød, rosa, lilla, blå, alle mulige farger kan pakke inn en sky. men ikke grønn. denne skyen er en del av mitt nye prosjekt, som går ut på å i en periode legge ekstra godt merke til én spesiell ting jeg omgis av hver dag. etterhvert legger jeg jo godt merke til alt, omtrent sånn som med filmer. før jeg begynte på media, så jeg på filmer. bare så. men nå ser jeg ikke bare, jeg legger merke til kamerabruk, lyd, når de velger å klippe, og da blir filmer så mye bedre! prøv det, du også. med mindre du ikke tenker over sånt fra før av. det gjør du nok. og skyer er det første jeg skal konsentrere meg om, så ikke bli snurt hvis jeg går rett forbi deg på gata med hodet tippa bakover. men ta'e me'ro, snart skal jeg sikkert ha et prosjekt om busker eller bukser, og det er mer på bakkenivå.

i took a picture, i was sick of motion

på lørdag innså jeg at jeg begynner å bli gammel. ikke oldemorsgammel, men sånn fint gammel. da mamma, nils morten og jeg rusla på ski, fant jeg ut at jeg faktisk satte virkelig pris på kakao og appelsin og skirusling og å synge i kor med mor mens jeg mysa etter ryper. vi så to.

vi så også en liten voffebisk da vi var ute på rusletur på fredag. ettersom den hadde løpt i fem minutter for å finne oss, og ikke hadde noen planer om å dra tilbake til isfiskerne sine, påtok jeg meg ansvaret for å få ham trygt tilbake. hælledussan, den hunden må være den søtaste jeg har sett i hele mitt liv. og sønnen til han som eide den må en dag bli kjæresten min. hadde blitt så flaut å skuffe mamma, for jeg fortalte henne nemlig at jeg hadde møtt hennes fremtidige svigersønn. svigersønnen het stian, hadde mørkt krøllehår og brune øyne og lo av alt jeg sa. voffen het ruff, og den fanga en fisk med det samme jeg kom dit, så stian sa til meg at vi måtte da fange ruffen før jeg kunne dra. så vi fanga den. eller jeg. jeg fanga den. så sa jeg god påske og skitt fiske, og så lo stian enda litt mer.

talk talk talk talk. pittesmå bilder musa di kan trylle store:

jonasen min. fin unge, veit jeg.

ungen knipsa bilde av meg i snøhula.
(øyet ble så psycho at det måtte opereres bort. rip.)

søt bror med kremnese.

maren mellom utedovegg og is.

sommerknuten med hjerte på nesa.

folk! han til venstre er veldig glad i å vise meg naturbildene på mobilen sin. det er ca 300 av dem, og jeg blar og blar i en time. de er veldig fine, da.

bror min hoppa over meg. helt randomly.

og så en video med den sprø voffen, da. ikke ha på lyd, for jeg sier bare teite ting. lytteren var jo en hund, og man sier teite ting til hunder, sant?

ha det

hove '07.

nå har jeg ei skikkelig fin følelse inni meg. og litt utapå. det kan sammenlignes med den følelsa man får når man hører på så høy musikk at man må hive litt ekstra etter pusten. jo, det er litt slitsomt, men samtidig veit man at det er en selv som har ført til at pusten sliter. har etterhvert kommet fram til at jeg er et lite bipolart følelsesvrak. tror jeg liker det! kjeft på meg, og jeg griner. si et pittelite fint ord til meg, og jeg blir kriblete glad. nå er jeg altså kriblete glad for nesten ingenting.

grunnen til kribl er så klart at jeg har bestemt meg for hva som skal skje i sommer. se på lista her, og du skjønner kanskje hvorfor jeg velger hove:

babyshambles, band of horses, black kids, black lips, brian jonestown massacre, crystal castles, les savy fav, stars, kooks, ungdomskulen, yeasayer! og et gjensyn med animal collective, familjen og slagsmålsklubben kan neppe være noe annet enn fine greier.

gleder meg til å dra alene og møte nye folk. møt meg?

om noen minutter biler jeg til selbu (yes, fødeplassen til belle gunness), og kommer ikke tilbake før mandag. derfor håper jeg at dere kan underholde dere selv litt ved å svare på noen spørsmål:

1) hva er den fineste gaven du har fått?
b) hvor mange tenner har du trukket?
IV) favorittinstrument?

virre virre vapp

rosa nattkjolekjole fra indiska, badekar fra pappa.

jeg har et dilemma.

I) hove og kroatia eller
II) roskilde?

hvis jeg velger alternativ I får jeg ferie med vennegjengen. og festival. vennegjengen har ikke planer om verken roskilde eller hove, så jeg må uansett dra så og si alene (/med folk jeg ikke kjenner) på festival. fordelen med hove er at der er jeg vel garantert jobb, ettersom jeg jobba der i fjor. det vil altså si at hove blir gratis. men kroatia koster 6000.

alternativ II er en del billigere. ca 4000 kroner billigere enn kroatia. og roskilde er jo deilig selv om at man ikke får dra med de besteste vennene sine, tror jeg. og man blir like brun der som i kroatia?

åh. æ slit.

the dø

har som regel ikke så mye til overs for band med kvinnelige vokalister, det blir ofte bare feil, pinglete, men franskfinske olivia i the do er mer som ganske brukandes og heit. og ja, jeg skal så gæli herme etter bildet oppafor når jeg en gang får skaffa meg en fotogen venn med bil.

the do!

nå skal jeg legge meg. klokka er ikke engang tolv, og det er påske. hva feiler meg? sånn ellers er jeg nemlig veldig flink til å være våken til tidligst tre. kanskje jeg legger meg så tidlig fordi det ikke er noen spesielle som holder meg oppe? jeg har jo bestandig brukt å ha en eller annen som har nektet meg å sove. men ikke nå. jeg vil ha en som nekter meg å sove.

skygge

heder og ære til den som veit hva dingsen på det nederste bildet heter.

pappa snakker om å skaffe seg en hund. pappa, som bare for noen år siden erklærte at han hater hunder. han var ikke engang særlig begeistra for den fine tanyaen vi en gang eide. nå har han tydeligvis skifta mening, kanskje han bestandig har likt hunder, men ikke latt oss få vite det.

vel. nå, en time etter at jeg ankom min fars hus, skal jeg visst busse tilbake til byen. fikk nemlig ei melding om å pelle meg til mormors, og jeg er for pusling til å si nei.

sunnudagr

fikk endelig den stygge veska jeg har venta på i et år/to måneder.

dette skal bli et oppsummerende innlegg, så dere kan jo like så greit bare finne fram stratosen deres. neida, har ikke skjedd så veldig mye i det siste.

på torsdag havna jeg plutselig på en merkelig fjortisfest, der alt jeg gjorde var å sitte i en sofa med frank og studere fjortisene, som var like gamle som oss. fjortisene hørte på trance på mobilen og sang med. og så prata de alvorlig om bitchy ting, sånn som man brukte å gjøre i fylla da man var 14, veit du. alvorsprat og grining. var også en likandes eldre fyr som ble fascinert av meg. vi prata litt, og noen minutter etter overhørte jeg en samtale mellom han og ei anna. gjett hvem den samtalen handla om 'a?

på fredag fletta jeg et hippiebånd og la meg klokka ett om natta og på lørdag sto jeg opp 08:47 og spiste familiefrokost. gjorde også mye annet gøy! nevner i fleng: sofa, pizza og film.

hva skal så dere gjøre i ferien? (se, her gir jeg deg en gylden sjanse til å bevise at du ikke er blant de 97,3% av bloggens lesere som er skikkelig kniiipne på kommentarene sine.)

selv skal jeg pendle mellom mor og far, bake en kjole og ei kul tee, og dra på den loppebefengte hytta "vår" i slutten av ferien.

jumping fences

foto: my still life

kan jo legge ut orda og setningene jeg skreiv i novella som skolen ville at jeg skulle levere inn, og så kan dere gjerne si hva dere mener. så lenge det er konstruktivt, tar jeg imot negativ kritikk også, altså. hvis noen gidder å kommentere i det hele tatt, da. dét er jo en annen sak.

jumping fences

maybe you will always be just a little out of reach

tee og shorts fra gratisbutikken.

trodde ikke det var mulig å ha en merkeligere døgnrytme enn jeg allerede har, men i går tok bolla*. jeg la meg klokka åtte, våkna halv to (i natt). jeg gidda selvfølgelig ikke å sove mer, så nå er jeg litt sånn derre trøtt, i grunn. men! jeg må tvinge meg selv til å være våken, ettersom jeg må skrive ferdig ei novelle i dag, og quizze litt på edgar (vi fikk 86 poeng! ganske ålreit. andreplasslaget fikk 100).

og ja, angående den shortsen. den var så klart egentlig ei bukse (med den råeste bootcuten jeg har sett) som mangla glidelås, så jeg må kanskje fikse noen søte knapper i stedet. eeller bare et nytt glidelås.

jeg har blitt smått kär i et band som heter guster. har ikke rukket å høre så mye av gutan, men fint er det. bli glad i dem, du også! hør

her og her.

*drømte om en mørkhuda mann som hoppa ut av en hage og begynte å gnåle om hvor dårlig behandla mørkhuda ble. jeg sa visst masse fornuftig, og så fikk jeg en klem. jeg kalte det for en bolleklem. mm bolleklem sa jeg.

cotard's syndrome

følte egentlig bare ikke helt for å dytte ansiktet mitt inn i kameraet i dag.

nå har jeg offisielt slutta å virke. hodet mitt snurrer i et tempo som går for fort for jorda, og hendene mine skjelver vannflaska bort fra munnen min. kan vel ha noe å gjøre med at da jeg var på kvinnedagsfest hos sunniva i går, presterte jeg å få i meg en herrrlig blanding av ei vinflaske, øl, mojito og whiskey. og da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg tydeligvis har en fiffig plan om å kline med alle guttene her. øh. så bare pass dæ, morten!

why? - the hollows

vassfjellet

ålreit, se bort fra at jeg høres ut som ei mus. jeg ofra faktisk livet mitt for denne videoen. eller, endte iallfall med at jeg havna i gjerdet.

rumpeakebrettet jeg cruisa rundt med var ikke mitt; stjal det fra noen barn som hadde latt det stå litt ensomt. det å løpe frem for å ta det, for så å løpe tilbake, var skikkelig herlig. rene adrenalinsparket. seriøst.

men! barna hadde visst sendt en rattkjelkegutt etter meg. for da jeg skulle til å kjøre forbi ham, fant han ut at han like så greit kunne kjøre på meg, sånn at vi rulla rundt. fyfader! takk for det enorme blåmerket.

"hver gang æ ska sov, finn æ en ny hobby"

kjole fra h&m, blomst fra ikea.

noen gang følt at du virkelig mangler blod i kroppen?

omtrent sånn har jeg hatt det i noen dager. jeg kan faktisk føle at blodet ikke går rundt som det skal. det mangler på en måte. men nå vil jeg ikke skrive mer om det. blir bare svimmel og kvalm. jeg veit. æ e barsk.

ble pussig nok ikke kvalm da jeg i hele forigårs natt leste om seriemordere. et utrolig interessant tema, i psykologisk forstand. skulle så gjerne visst hva som foregår oppe i hodene til disse. synes dere også bør bli fascinert av ondskapen, så jeg har skriblet ned noen opplysninger om noen av de "herlige" folka

her.

dette gjorde meg glad i dag:
en gutt som balanserte på den samme kanten jeg balanserer på.
fire folk (meg inkludert) som rakk ut hånda til bussen samtidig.
vesle mamma som savnet meg og tok meg med til choco boco.

bum-ba-da-dum

da jeg var ni skulka jeg nesten hver eneste pianotime. ikke fordi jeg ikke ville lære, ånei, jeg hadde da lyst til å spille piano, for de jentene på teve som spilte piano var bestandig så pene. pianolæreren var derimot en småstygg gammal mann som lukta alkohol og røyk og hadde ekle fingre. pianospillinga fada etterhvert ut og plutselig hadde jeg slått opp med det stusselige orgelet hjemme hos pappa. man får ikke den riktige lyden ut av et orgel. det høres på en måte brutalt ut. vel, i kveld prøvde jeg igjen å spille på det, og jeg overraska meg selv ved å klare å spille en eller annen bourrée så og si feilfritt etter ti minutter. men det er kjedelig med sånne stykker. man husker ikke helt hvordan de skal høres ut, så man spiller ikke med innlevelse. det blir bare trykking.

noen som veit av ei nettside der det finnes noter til låter av flinke band? ikke tabs, det er ikke så gøy, men noter der man må bevege fingrene.

(jordet til pappa hadde plutselig blitt til en dyrehage i dag. seks rådyr og fire kronhjort!)

spencer krug benytter seg nok mest av akkorder, men det høres heftig ut. faktisk så heftig at lampa nesten ramler av keyboardet hans.

φαντασία

i går havna jeg på en fest som utelukkende besto av fantasi. marius og jeg er visst et knallteam; jeg suger til å gjette, men er flink til å mime, mens marius suger til å mime, men er flink til å gjette. selvfølgelig vant vi. laget ble plaget litt av komplikasjoner underveis, ettersom jeg ble sur på marius fordi han ble sur på meg. årna sæ, da.

dramatisk ble det også da frode skulle hente karsken som sto på bordet foran meg. han grep tak i koppen og ble plutselig dratt så fort bakover at han ramla med karsken i ansiktet samtidig som han vræla
ring åndenes makt!
egoistisk som jeg er, fikk jeg først halvveis latterkrampe, og så sutra jeg litt over at han hadde tråkka på tåa mi og slått meg i ansiktet i fallet.

da vi hadde kommet oss hjem igjen, endte vi opp med å titte på minst sju south park-episoder. så var klokka plutselig åtte om morran, og hva var vel ikke mer logisk enn å bli spilt nattasanger for? vesle fulle morten sto for søt gitarspilling og pen sang, men han klaga fælt over at han var for full og ikke klarte det. tøys, sa æ.